Skip to main content
Ring oss

    Innbrudd i borettslag: Slik har trusselbildet endret seg

    Norge opplevde 11 836 bod- og garasjeinnbrudd i 2024. Det er det høyeste tallet som noensinne er registrert i norsk kriminalstatistikk, og representerer en økning på 280 prosent siden 2012. Bak hvert eneste tall står en beboer som oppdaget at låsen var brutt opp, at sykkelen var borte, eller at personlige eiendeler var stjelet fra det som skulle være et trygt sted.

    Vekter kontrollerer boder i et sameie

    Hvis du sitter i styret i et borettslag eller sameie, er dette tall du bør kjenne til. Ikke for å skape uro, men fordi god sikkerhet starter med å forstå hva dere faktisk står overfor. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste truslene og hva utviklingen betyr for ditt borettslag.

    En ny virkelighet for norske borettslag

    Kriminaliteten rettet mot borettslag har ikke bare økt i omfang. Den har også endret karakter. Der innbrudd før ofte var tilfeldige og opportunistiske, ser politiet nå mer planlagte og systematiske fremgangsmåter. 

    For mange beboere er boden og garasjen en forlengelse av hjemmet. Det er der syklene står, der sportsutstyret lagres, og der verktøy og sesongartikler oppbevares. Når noen bryter seg inn i disse områdene, handler det om mer enn materielle verdier. Det handler om at følelsen av trygghet i eget bomiljø blir utfordret.

    Den gode nyheten er at denne utviklingen også betyr at riktige forebyggende tiltak har stor effekt. Når innbruddene er planlagte, er det også mer forutsigbart hva som avskrekker. Borettslag som har investert i helhetlige sikkerhetstiltak som god belysning kombinert med kameraovervåking og mobilt vakthold, opplever betydelig færre hendelser.

    Innbrudd og tyveri: Den største trusselen

    Innbrudd og tyveri representerer den klart største sikkerhetstrusselen for norske borettslag. Moderne innbruddstyver er sjelden opportunister som tilfeldig prøver en dør. De kartlegger potensielle mål over tid, studerer rutiner og planlegger når de skal slå til.

    Metodene har blitt mer avanserte. Noen tyver plasserer små gjenstander som en stein eller en teipbit på strategiske steder for å se om de blir flyttet. Andre ringer på som falske selgere eller servicefolk for å sjekke om noen er hjemme, og samtidig observere låstyper og sikkerhetssystemer. Sosiale medier brukes aktivt: et Facebook-innlegg om en ferietur kan være alt som trengs for å identifisere et tomt hjem.

    Hva stjåles oftest fra boder og garasjer?

    Sykler, og særlig el-sykler, er blant de mest populære tyvegodsobjektene. De har høy verdi, er lette å transportere og kan selges raskt. Profesjonelt verktøy er også høyt på listen, sammen med sportsutstyr som ski, golfutstyr og dykkerutstyr.

    Pakketyveri har vokst til et betydelig problem. Noen pakketyver følger systematisk med på leveranser og stjåler pakker før beboerne rekker å hente dem. ID-tyveri via postkasser er et annet voksende problem, der kriminelle fisker ut brev med sensitiv informasjon som personnummer eller bankopplysninger fra usikrede postkasser.

    Selv om bod- og garasjeinnbrudd dominerer statistikken, skjer det også innbrudd i selve boligene. Leiligheter i første etasje med balkongdører er særlig utsatt. Vinduer mot mørke sider av bygningen, særlig der vegetasjon gir skjul, er også høyrisikopunkter. En profesjonell sikkerhetsgjennomgang kan avdekke sårbarheter som ofte overses i det daglige.

    Brann: Lav sannsynlighet, ekstrem konsekvens

    Brann er trusselen som holder de fleste styreledere våkne om natten, og med god grunn. Tretti prosent av alle boligbranner i Norge skjer i boligblokker. Sannsynligheten for brann i en enkelt leilighet et gitt år er lav, men konsekvensene kan være katastrofale for hele bygningen og alle som bor der.

    De fleste boligbranner starter i private leiligheter. Den vanligste årsaken er matlaging, etterfulgt av levende lys og elektriske feil som overbelastede stikkontakter eller gamle installasjoner. I fellesarealer er søppelrom og tekniske rom med lettantennelige væsker høyrisikopunkter.

    Securitas tilbyr brannsikkerhetskurs og brannøvelser som gir beboere og styre konkret kunnskap om hva de skal gjøre når det gjelder.

    Rus, vold og hærverk: Utfordringer som også krever oppmerksomhet

    Ikke alle sikkerhetstrusler kommer fra profesjonelle kriminelle. Mange borettslag, særlig i bynære områder, opplever sosiale utfordringer som rusmisbruk i fellesarealer, hærverk og konflikter mellom beboere som kan eskalere.

    Hærverk kan virke som en mindre alvorlig trussel sammenlignet med innbrudd og brann, men konsekvensene er likevel betydelige. Graffiti må males over, knust glass må ryddes, ødelagte postkasser må repareres, og hærverk på lekeplassutstyr utgjør en direkte sikkerhetsrisiko for barn. Alt dette koster penger som ender opp på felleskostnadene. En vakttelefon gir beboerne et nummer de kan ringe når de opplever utrygge situasjoner, døgnet rundt.

    I tillegg bør styret være oppmerksom på at vannskader står for 70 prosent av alle forsikringssaker i borettslag. Selv om dette ikke er kriminalitet, er det en påminnelse om at sikkerhetsarbeid handler om mer enn bare er og kameraer.

    Hva betyr dette for deg som styreleder?

    Som styreleder er det nå tre ting som bør stå øverst på agendaen.

    For det første handler det om menneskene. Beboerne fortjener å føle seg trygge hjemme. God sikkerhet styrker trivselen og hele bomiljøet. Når folk føler seg trygge der de bor, påvirker det alt fra fellesskap til boligverdi.

    For det andre er det de økonomiske konsekvensene. Innbrudd og hærverk fører til direkte materielle tap for både beboere og fellesskapet. Skader på felleseiendom må repareres, forsikringspremier kan øke, og eiendomsverdiene kan påvirkes negativt dersom borettslaget får rykte på seg for å være utrygt.

    For det tredje har du som styremedlem et formelt ansvar. Norsk lov stiller tydelige krav til styrets sikkerhetsarbeid. Borettslagsloven, eierseksjonsloven og forskrift om brannforebygging pålegger styret konkrete plikter når det gjelder å ivareta beboernes sikkerhet.

    Hva kan du gjøre allerede i dag?

    Systematisk sikkerhetsarbeid gir tydelige resultater. Erfaringer fra tusenvis av borettslag over hele Norge viser at borettslag som kombinerer forebyggende tiltak gir kriminelle færre muligheter og oppdager hendelser raskere.

    Arbeidet handler om å bygge sikkerhet lag for lag med tiltak som forsterker hverandre: god belysning, deteksjon, handling og beboerengasjement. Start med det som gir størst effekt, og bygg videre derfra.

    Det første steget er alltid å forstå hva dere står overfor. Det neste er å handle. En uforpliktende befaring fra Securitas gir styret konkrete anbefalinger tilpasset akkurat deres borettslag – uten at det koster noe.

    Beklager, vi støtter ikke denne nettleseren. For å se vår nettside, forsøk en annen browser, som Chrome, Safari, Forefox eller Edge