En jobb med mening

- Å være vekter er veldig spennende. Jeg har vært i yrket siden jeg var 18, og nå er jeg 32, forteller Knut før han skal ut på sin inspeksjonsrunde i Oslo Sentrum en fuktig vinterdag. Han sitter på vaktrommet og drikker kaffe, ferdig uniformert med verneutstyr for å hindre skader, gode sko og behagelige, lett gjenkjennelige Securitas-klær.

 

 

I Knuts jobb kommer det godt med å være blid og sosial, og han er begge deler. En typisk arbeidsdag består i å gå «forebyggende» runder i butikker, på kafeer, restauranter og andre steder folk ferdes, i tillegg til å rykke ut på alarmer ved behov.

 

- Synligheten skal bety trygghet for kundene våre og virke avskrekkende på eventuelle lovbrytere eller bråkmakere. Det vi også gjør er å inspisere butikklokaler, sjekke om vi ser åpne montre i smykkeforretninger, se etter avklipte alarmer, sånne ting. De fleste skal ha tre besøk av oss per dag, forteller Knut.

 

 

- Det er det, og ting skjer jo gjerne når det passer dårligst. Vi tilkalles hovedsakelig ved tyverier eller mistenkelig oppførsel fra mennesker med en «generell adferd» som ikke er ønsket i butikker. Blant kundene våre er også hoteller, kontorer, kafeer, restauranter – rett og slett alle med behov for ekstra sikkerhet, forteller den imøtekommende vekteren.

 

Knut forteller at man i hans jobb aldri blir ferdig utlært. Det er stadig noe nytt å bryne seg på, en situasjon som oppstår og som han ikke har vært borti før, men jobben har lært ham å takle det meste som dukker opp, og som han sier ser han «nye typer mennesker hele tiden».

 

 

- Det er viktig å kunne balansere det å være respektfull og ydmyk i noen situasjoner og å være den som må si fra i andre. Du må hele tiden møte folk på forskjellige måter. I denne jobben støter du på mange mennesker som er i en vanskelig fase av livet, og da er evnen til å justere deg etter forholdene nødvendig.

 

Alle som tror at det å være vekter i stor grad handler om å forholde deg til andre mennesker, har helt rett.

 

- Ja, det er nesten alt det. Vi er jo ute i hele landets hovedgate når vi går på Karl Johan. Det er folk overalt, og du kan nesten ikke ha denne jobben uten sosiale antenner, ler han.

- Nei, man må kunne bruke hodet. Det der er en gammel myte. Bransjen var kanskje litt hardere for noen tiår siden, men i dag er det mye mer fokus på god konflikthåndtering. Å forsøke å løse situasjoner ved å bruke hodet og prate med folk er en forutsetning. Vi blir for eksempel kurset i dette på Securitasskolen med jevne mellomrom. Skulle en situasjon virke litt usikker, har man alltid kollegaer som kan komme på kort tid, eller som kan foreslå andre løsninger enn du selv har tenkt på og gi gode innspill.

 

Knut jobber turnus i seksukers sykluser. Det gir varierende arbeidstider og varierende utfordringer. Vanligvis går han alene på sitt «område» (som varierer fra dag til dag), men møter kollegaer ute i gatene og kan slå av en prat iblant.

 

- Det vil jeg tro, det er en fin måte å bygge erfaring på. Flere som jobber hos oss er under utdannelse ved politihøgskolen, eller er ferdig utdannet politi og høster gode erfaringer til videre jobb der. Selv har jeg tatt fagbrev i sikkerhetsfag som privatist. Det er et fint utgangspunkt for en utdannelse innen samfunnssikkerhet, for eksempel.

 

Knut er også en hjelp for mange mennesker.

 

- Ja, det er givende å hjelpe andre, og det er fint å vite at man bidrar til at ting er litt på stell, avslutter han.